Informasjon

Skøyteranking ble lansert i januar 2011, men med virkning fra 2016-sesongen er det en helt ny metodikk som skal brukes for å få fram rankinglistene!

I grove trekk er det det såkalte ELO-systemet, kjent fra bl.a. sjakk og fotball, som skal brukes. Til grunn for systemet ligger en matematisk formel der en løper A har større sjanse for å vinne mot en løper B, jo større ELO-differansen mellom dem er før løpet. Se tabell lengre nede!

I et gitt løp vil en deltaker ha opp til 30-40 motstandere, og overfor alle disse har han en forventet vinnersjanse. Avhengig av hvordan det går i løpet, vil han dermed vinne/tape ELO-poeng. Les mer om hvordan ELO-systemet virker på Wikipedia.

Rankinglistene som publiseres pr. distanse er direkte gjengivelser av disse ELO-poengene.

Når det gjelder sammenlagtlistene legger vi ikke sammen ELO-poeng for alle distanser. Sammenlagtlistene omfatter kun løpere som har mer enn 1400 ELO-poeng på en eller flere distanser. ELO-poeng utover 1400 er omregnet slik at det til sammen deles ut 5000 rankingpoeng for enkeltdistanser, 1000 rankingpoeng for allround og 500 rankingpoeng for sprint. Til sammen blir dette som tidligere 6500 rankingpoeng, og på denne måten skulle det være kurant å sammenlikne de nye listene med de historiske listene.

 

GRUNNLAGET FOR RANKINGLISTENE - HVILKE LØP TELLER MED?

Som tidligere er det resultater i verdenscup, VM og OL som avgjør ranking. I tillegg vil resultater i nasjonale og eventuelle regionale mesterskap kunne telle med. Når det gjelder nasjonale mesterskap er det pr. 2016 de nederlandske mesterskapene som teller med, og bakgrunnen for det er at Nederland har løpere som presterer på internasjonalt nivå uten å få delta internasjonalt.

ELO-systemet gjør at en løpers «ferskeste» prestasjoner vil telle mer enn tidligere prestasjoner, på godt og vondt. Legg merke til at dersom det går mer enn 12 måneder uten at en løper deltar på en gitt distanse, vil han ikke figurere på rankinglista for denne distansen før han eventuelt deltar på nytt.

Som tidligere er det uaktuelt for Skøyteranking å ta hensyn til fellesstart-resultater. Lagtempo-resultater teller heller ikke.

 

HISTORISKE RANKINGLISTER

De historiske listene (2011-15) ble bygd opp med utgangspunkt i verdenscupen. Resultater i VM og OL ble omregnet til verdenscup-poeng, før disse igjen ble omregnet til rankingpoeng.

Det er flere årsaker til at vi har gått bort fra dette systemet, men den viktigste er som tidligere nevnt at nåløyet for å oppnå internasjonal deltakelse er sterkt avhengig av hvilket land du kommer fra. Videre ble det vanskelig å forsvare at rankinglistene først og fremst skulle avhenge av resultater i verdenscupen, heller enn VM og OL. Med den nye metodikken vil en løper ikke vinne ELO-poeng ved å stå over et verdenscupstevne, men han vil heller ikke tape.

Den siste viktige endringen fra tidligere gjelder forholdet mellom distansene. I motsetning til tidligere vil det ikke lenger bli fordelt like mange rankingpoeng for 10 000 meter som for de øvrige distansene, rett og slett fordi den internasjonale bredden på denne distansen ikke er like god. Figurene nedenfor viser en typisk fordeling av rankingpoeng for henholdsvis kvinner og menn.

De beste 10 000 – meterløperne vil likevel få så mange ELO-poeng som prestasjonsnivået deres tilsier, og på den måten også få godt betalt på sammenlagtlistene. Tilsvarende gjelder for 5000 meter for kvinner.

 

English:
This site presents our own "unofficial" ranking lists, based on results from World cup competitions and various European / World championships as well as the Olympics. The national championships in the Netherlands will also be counting.

We calculate the distance lists by use of the so-called ELO system. The system allow skaters to gain/lose ranking points as they perform better/worse than expected in the various competions mentioned earlier.

Questions, remarks etc? Please don't hesitate to leave a comment further down!
ELO-tabellen
-700 p = vinnersjanse 2 %
-600 p = vs. 3 %
-500 p = vs. 5 %
-400 p = vs. 9 %
-300 p = vs. 15 %
-200 p = vs. 24 %
-100 p = vs. 36 %
0 p = vs. 50 %
+100 p = vs. 64 %
+200 p = vs. 76 %
+300 p = vs. 85 %
+400 p = vs. 91 %
+500 p = vs. 95 %
+600 p = vs. 97 %
+700 p = vs. 98 %

Lenker?

Skøyteranking hadde tidligere en bred presentasjon av lenker til aktuelle skøytesider på nettet. Pga. plassproblemer var vi nødt til å fjerne denne lista. Heldigvis er den til gjengjeld tilgjengelig hos Skøyter 15.46.6!

Skøyteranking på Facebook og Twitter

Den som vil holde seg oppdatert kan følge Skøyteranking via sosiale medier:

 

FACEBOOK

 

TWITTER

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

05.09 | 18:55

Same for Richardsons 500 and 1000m skated in 'Wind' Milwaukee.

...
03.02 | 21:15

en skandale både for NRK og alle som liker sport. Håper at noe gjøres. at skøyter kommer lenger opp. Når vi har bare en god mann på skøyter som har guts.

...
03.02 | 21:11

I forhold til å bruke en hel dag på hopprenn å høre Arne Scheie skrike over seg! Er skøyer mye bedre å foholde seg til. Det som skjedde i sporten idag 3feb. er.

...
03.02 | 11:19

Måten å komme ut av dette på er at de norske gjør det så bra at de ikke kan ignorere det. Norske på pallen, gjerne tre (Sverre, Håvard og Ida) i VM!

...
Du liker denne siden